Kampen om Sandheden
Artikler

Romerriket eller Fellesmarkedet i endens tid

af Guri Odden

Guri Odden har skrevet bøkene "Et overblikk over de siste ting", "Femti år i Orienten" og "Glimt fra Åpenbaringen". Hun reiste til Kina i 1910, og ble pioner i Nord-Kina. Hun tilhører Den norske kirke. Alt i alt har hun vært 50 år i Østen, hvorav de ti siste i Japan. I 1960 fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun har nå i flere år forkynt Guds ord i ulike kirker og samfunn her i Norge.


Ifølge Bibelens profetier

Det har nå i mange år vært talt og skrevet om jødenes samling i sitt land, og opprettelsen av staten Israel som det største tegn på at vi er kommet til endetiden. Noen ser også et annet tegn, like overbevisende som det første, det er Europas Forenede Stater eller Fellesmarkedet.

Dette er ikke noe som er kommet inn i historien som en frukt av menneskelig "klokskap". Det har vært med i profetiene så lenge Bibelen har vært til. Men Daniels Bok ble jo forseglet, så folk ikke skulle forstå den før nå i endetiden, Dan. 12, 4.

I Dan. 2. kap. leser vi at Babylons konge, Nebukadnesar, hadde en drøm, som han trodde måtte være av stor betydning for ham og hans kongedømme, men han hadde glemt det hele. Han kalte sammen alle Babels vise tegnutleggere, åndemanere, trollmenn og kaldeere, og forlangte at de skulle si ham drømmen og tydningen.

De måtte selvsagt svare at det kunne de ikke - men fortell oss drømmen, så skal vi tyde den. I tilfelle kongen kunne ha fortalt dem drømmen ville han ikke ha gjort det, for han stolte ikke på sine "vise" menn. Kongen ble vred og holdt fast på sitt: Fortell meg drømmen og tydningen, ellers vil dere bli drept alle sammen, Dan. 2,12.

Nebukadnesar utstedte da befaling om at Babels vismenn skulle drepes. Ansvaret for fullbyrdelsen ble lagt på Arjok, høvdingen for kongens livvakt. De søkte da også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem. De ble nemlig regnet blant de vise, fordi de hadde hatt tre års skolegang ved hoffet.

Da Daniel fikk rede på årsaken til oppstyret, ba han kongen om en frist for å kunne tyde drømmen. Han fortalte sine medbrødre, Sadrak, Mesak og Abed-Nego om det som hadde, hendt, og ba dem være med i bønn for saken.

Det ser ut til at både drømmen og uttydningen ble åpenbart for Daniel allerede første natten, og han priste himmelens Gud.

Arjok førte Daniel inn til kongen, og denne sa til ham: Er du istand til å kunngjøre meg drømmen og dens uttydning? Nei ikke jeg, sa Daniel, men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager, v 28. Da du, konge, lå på ditt leie, steg det opp hos deg tanker om hva som skulle skje i fremtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje, v. 29.

Konge, du så i ditt syn et stort bilde, det var et veldig bilde, og dets glans var overmåte stor, det sto like foran deg, og det var forferdelig å skue.

Bildets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler.

Mens du så på bildet ble en sten revet løs, men ikke med hender og den rammet bildet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.

Da knustes på en gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det, så det ikke fantes spor etter det. Men stenen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.

Det var drømmen, og så kommer uttydningen! Du (Nebukadnesar) er hodet av gull (Det babyloniske verdensrike 612-538 f. Kr.) Men efter deg skal det komme et annet rike, ringere enn ditt (Det Medo-Persiske fra 538-333 f. Kr.), og så ennu et tredje rike som er av kobber, og som skal herske over all jorden (Det greske med Alexander den store fra 333-146 f. Kr.).

Og derefter et fjerde rike (Det romerske fra 146 f. Kr. til avslutningen på denne tidshusholdning) som skal være sterkt som jernet, eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.

Og at føttene og tærne som du så dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, for endel sterkt og for endel skrøpelig. At jernet som du så var blandet med ler, det betyr at de (de 10 konger i det nye Romerrike) skal blande seg med hverandre ved giftemål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, v. 43.

Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk, det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig, v. 44.

Dette er Jesu Kristi og hans folks rike. Først oppretter Jesus fredsriket for 1000 år, og siden vil hans rike vare i all evighet.

Fra Dan. 2, 31 til avslutningen er verdenshistorien skrevet på forhånd - fra det babyloniske verdensherredømmes tid til avslutningen på denne tidshusholdning, når Kristus slår Antikristens rike og kongene ved Harmageddon og overtar hele jorden.

Det fjerde riket, Romerriket, kom til makten 146 år f. Kr., og man kan si at det varer enda, om ikke politisk sett, så religiøst og mysteriøst, og det venter på enda en gang og få utfolde seg. Romerkirken har sin fremtredende plass der, og den ser frem til ny innflytelse og makt.

Vi lever nå mellom føttene og benene på bildet. Føttene har tilknytning til benene - Antikrist og hans rike (som er føttene og de 10 tær på bildet) har tilknytning til Romerriket (som er benerie på bildet). Fellesmarkedet med Romatraktaten og paven som dets beskytter - det er det gamle Romerrikets grenser som nå holder på å fylles, med Middelhavet som midtpunkt.

Det tales nesten utelukkende om økonomiske fordeler ved å gå inn i Fellesmarkedet, men ut fra Åpenbaringen 13 finner vi at Antikristen blir politisk-, religiøs og økonomisk leder.

I Dan. 7 får vi lære meget om dyret, Antikristen, og hans rike, det stemmer ikke med ropet idag.

I Dan. 7, 7 leser vi at dyret er fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt, at det har tenner av jern og klør av kobber, det eter og knuser, og det som blir tilovers treder det ned med sine føtter.

I Dan. 7, 8 ser vi de 10 konger som horn på det fryktelige dyret, senere stikker et annet lite horn frem blant de 10. Det er Antikristen som er mindre enn kongene til å begynne med, men vokser seg større enn de andre, for de velger ham som leder.

Når 10 ledende nasjoner er kommet med i Fellesmarkedet, vil Antikristen innfinne seg som fredsfyrste, som den overmenneskelig kloke, humane og fredselskende, en som kan løse knuter og floker. Europas Forenede Stater trenger en sterk hånd og en klok hjerne til å ta ledelsen, og Antikristen blir enstemmig valgt av de 10 konger til å være deres' overhode. De gir all sin makt til dyret, Åp. 17,12-13. I sin endelige form vil dette riket være tilpasset Antikristens program.

Han innbiller Israel at han er deres Messias, som de har ventet på med lengsel, Joh. 5, 43. De anser ham som overmenneskelig og antar ham som sådan.

Ifølge "sin Messianske stilling" stadfester han så Guds og Abrahams pakt med Israel. Det blir det klareste bevis på at det er Antikristen som er kommet opp av avgrunnen og har begynt sin løpebane, som vil vare i 7 år. Denne nyhet vil antagelig bli midnattsropet, som sier at brudgommen er i anmarsj, gå ham i møte. Opprykkelsen vil finne sted. Alle som er rede og som forventer Jesus vil da bli opprykket fra jorden for å unngå trengselstiden, Luk. 21, 36 og Ap. 3, 10. Men de 5 dårlige jomfruer blir ikke med, de blir ikke ferdige, derfor må de gå inn i trengselstiden. De fleste av dem vil nekte å ta dyrets merke, og må derfor dø, Åp. 13,15-18.

Når Antikristen er valgt som leder av Europas Forenede Stater rider han på sin hvite hest, og går fra seier til seier, Åp. 6, og verdens folk roper fred og ingen fare, 1. Tess. 5, 3, ingen krig mer. Men efter den hvite hest kommer den røde, sorte og gule hest - krig, hunger og død. Det blir antagelig atomkrig, for 1/4 av jordens befolkning dør i den, en kort, men fryktelig krig. Senere i Ap. leser vi at 1/3 av jordens mennesker dør. All tale om fred utenom fredsfyrsten Jesus er bare bedrag.

Det ser ut som Gud har gitt oss Dan. 8. kap. med gjentagelser angående det tredje verdensrike, for å lære oss i hvilket rike Antikristen vil stå frem. Det greske riket ble ved Alexander den stores død delt i fire deler, en av delene var Syria eller Assyria. Antiokus Epifanes, Antikristens store symbol, kom fra Syria, og vi kan vente at den siste verdenshersker vil stå frem av samme nasjon. Daniel sier at ut av et av disse fire land vil et lite horn (regent) stå frem, Dan. 8,8-9.

Av den gamle assyriske slekt som Nimrod, den store opprører, kom fra, er det bare i Syria at noen hundre lever idag. Antikristen blir kalt for assyrer i Es. 10, 5 - Guds vredes ris over folk og nasjoner, som går sine egne veier i tross mot Gud.

Antikristen blir ikke bare assyrer, han blir også romer, for Syria var under Romerriket. Det passer med Romatraktaten, paven og alt.

Antikristen trenger også en religion for sine undersåtter de første 31/2 år av sin karriere. Her kommer verdenskirken inn, som i mange år har vært under oppbygging. Der blir alle navnkristne med, og liberale som formaster seg til å korrigere Bibelen.

Vi leser om et skarlagenrødt dyr som bærer en kvinne på sin rygg. Hun er kledd i purpur og skarlagen og lyser av gull og edelstener. Dyret er Antikristen og kvinnen er verdenskirken, Ap. 17, 1ff.

I midten av syvårsuken blir verdenskirken utryddet, Åp. 18, for Antikristen vil være alene om å tilbedes. Han har den falske profet, Åp. 13,11-18, og de 10 konger som hjelpere, og han får 42 måneder som enehersker i sitt verdensrike. Det er i den tiden merket blir påtvunget alle, og de som tar det selger seg selv til Satan for tid og evighet.

Når Satan sender Antikristen, er det hans siste desperate forsøk på å få beholde jorden og menneskene under sitt styre for alltid.

Gud blir Antikristens og det nyoppståtte Romerrikes største fiende. Han sender straffedommer over dem, Åp. 9. og 16. kap. - de tygger sine tunger i pine, men omvender seg ikke, står det, og der skulle vi norske være med? De skandinaviske land var ikke med i det gamle Romerriket, og hvorfor skulle vi trenge oss inn nå?

Om vi blir med, og trengsel og angst overskyller oss, ville det da være lett å trygle Gud om nåde og hjelp? Det synes utenkelig.

Gud har vært så uendelig god mot oss her i Norden. Vi har hatt evangeliets lys i ca. 1000 år, og vi er på toppen hva levestandard angår. Må vi endelig komme oss ut av det gode vi har og trenge oss inn i elendigheten? Ville det ikke være tryggest å holde oss på Guds landemerker - i hans vilje? Er det riktig at vi av fri vilje går inn i hans - og våre - fienders rekker? Og der skal Gud være så god å bevare oss og ta oss til seg tilslutt?

Alt det Nebukadnesar fikk se og lære av det svære drømmebildet, var ikke for ham alene. Gud begjærer mer enn alt at denne vår siste generasjon i denne tidshusholdning skal ha lys over endetiden, så vi ikke ender i Satans snarer. Det er mer viktig at denne generasjon skal forstå profetiene enn alle de tidligere generasjoner tilsammen, for tiden er nær.

Jesus kommer i sin herlighet med alle sine hellige til Harmageddonslaget. Det er egentlig hans annet komme. Han er da den sten som slår til det siste verdensriket, dyrets rike, Romerriket - eller føttene og tærne på bildet. Stenen fyller hele jorden - Jesus tar hele jorden i besiddelse og utrydder sine fiender. Derefter får vi fredsriket med Jesus som konger: konge.

I Dan. 7,8 og v. 24 leser vi, at når Antikristen kommer til makten ydmyger han tre av de ti konger. Det er meget mulig at de har bedt om lov til å forlate sammenslutningen, men lik kommunistene regnes sikkert dette for en stor synd og hvor mange som blir utryddet eller gjort til slaver vet vi ikke. Det blir gjerne fler enn de tre konger.

Allerede nå hører vi, at de land som går med i Fellesmarkedet ikke kan frigjøre seg igjen. Mot sin vilje blir de ført fremover, til de er underlagt Antikristen tyranni.


Optimeret til
MS Internet Explorer 5.0+

© 2002 Willy Griis