Kampen om Sandheden
Artikler

Tegn og under peker på Gud - ikke på mennesker

av Reinhard Bonnke

Vi kan ikke generere kraft gjennom vår egen hellighet eller dyd. Guds kraft er ingen medalje ved målpasseringen i livets maratonløp. Men vi kan oppleve kraften helt fra starten av.

Peter og Johannes så en krøpling ved tempelporten og ga han helbredelse i Jesu navn. Krøplingen gikk omkring, og en mengde samlet seg og så på de to apostlene som om de var undergjørere. Men Peter fortet seg å sette ting på plass: «Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?» (Apg 3, 12).
Peter var klart bevisst sin fallitt som menneske. Han hadde nektet at han kjente Jesus da Herren ble arrestert bare et par uker tidligere. Men Guds nåde overvelder fallitt og snudde Peter til en mann vi fremdeles snakker om i dag.

Kan ikke generere kraft
Vi kan ikke generere kraft ved vår egen hellighet eller dyd. Så mange sier akkurat det, men skriver likevel bøker og holder prekener som forteller oss hva vi må gjøre for å vinne Guds kraft. De finner stadig nye årsaker til hvorfor de mangler kraft. Jeg ønsker virkelig velkommen bøker som viser oss hvordan vi skal søke hellighet og bli lik Jesus, men det er noe helt annet å love kraft som belønning. Kraft er ingen medalje ved målpassering i et maraton. Vi trenger kraft fra starten av, om vi skal løpe maraton for Gud.

Paulus var sjokkert da han oppdaget at galaterne snakket om kraft ved gode gjerninger. I sitt mest formanende brev, skrev han: «Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror?» (Gal 3, 5)

Vi har ingen medfødte legende krefter. Vi kan ikke bære andre menneskers plager og smerter, som er akkurat hva Jesus gjorde. Han bar våre fysiske svakheter, da han led for vår synd på korset.

Som enhver velsignelse, kommer helbredelse gjennom korset. Kristus døde for andre. Vi kan ikke gjøre det, bare Jesus, Guds sønn, kunne. Bare han har rett til å frelse og helbrede andre. Tanken om at Gud signaliserer sin godkjenning av vår hellighet når en helbredelse skjer, er en fornærmelse mot Ham som forløste oss.

Tilbake til middelalderen
Læren om at hellighet bringer kraft kan dateres tilbake til middelalderen. For å søke Gud, ble menn og kvinner eremitter og eneboere, fastet og neglisjerte deres naturlige fysiske behov og tildragninger. Deres vandring gjennom gatene var iøynefallende på grunn av deres neglisjerte utseende, og de ble betraktet som helgener. Mennesker berørte deres klær i håp om å bli helbredet og dro tråder fra deres rufsete kapper for å bære som amulett mot sykdom. Sannheten er at disse menn og kvinner stengte seg selv ute fra alle andre og konsentrerte seg om å frelse sine egne sjeler. Behovene til verden utenfor ble stort sett glemt. Det var den gamle feilen om frelse ved gjerninger, helliggjørelse ved gjerninger og kraft ved gjerninger, og Gud velsigner det aldri.

Hvis tegn og under kommer fra Gud alene, kan vi ikke være underholdningsartister. Kristne gudstjenester er ikke utstillinger av vår religiøse verdighet. Kristus ga oss seieren han vant på korset. «Av hans fylde har vi alle fått nåde over nåde» (Joh 1, 16). Dette viser at vår tilførsel kommer «av hans fylde». «Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv» (2 Kor 4, 7). Denne kraften flyter ut som den flyter inn, oversvømmelse av Gud i dødelige mennesker. Med en gang vi begynner å opphøye oss selv som mirakelmenn, vil Gud la oss prøve det! Vi vil snart finne ut hvor tomme vi er. Vi kan like gjerne forsøke å vaske en hånd uten at den andre blir våt, som å prøve å betjene de plagede uten Herren.

Jeg er faktisk takknemlig for det. Hvis noen så hen til meg og ikke til Jesus for helbredelse, ville jeg føle meg som Israels konge i 2 Kong 5. Han mottar et brev fra kongen av Aram og Arams hærfører Na´aman, som var spedalsk. I det brevet spør han om Israels konge kunne helbrede Na´aman. Kongen av Israel fikk panikk. «Er jeg Gud», spør han, «så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg» (2 Kong. 5,7) Men profeten Elisa hørte om Na´amans komme, og gjennom hans profetiske tjeneste ble Na´aman helbredet. Hva var resultatet? Na´aman sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel» (2 Kong 5, 15)

Ikke mitt ansvar
Ingen uten Kristus har sett alle bli helbredet. Jeg har forstått etter hvert at hvis noen i mengden ikke blir helbredet, er det ikke mitt ansvar, hvor mye det enn gjør meg sorg og hvor mye andre enn kritiserer meg. Det er Guds verk. Jeg overlater det til ham. Det samme kan anvendes ikke bare om helbredelse, men også på alt vårt arbeid. Som hymnen sier: «Jeg legger mitt arbeid i Herrens hender».

Gud lovet å velsigne sitt ord, frelse sjeler, oppreise de slagne, og det gjør han – men åpenbart ikke alle. Det er hans sak. Jeg gjør ikke krav på noen helbredende egenskap for min del. Gud selv kjenner alle hvorfor som ikke vi mennesker kan forstå.


Optimeret til
MS Internet Explorer 5.0+

© 2002 Willy Griis